Start med hva seeren skal forstå
Før du setter opp lys eller kamera, skriver du én setning om hva videoen skal vise. Ikke hva produktet er, men hva seeren skal kunne etter å ha sett den. Skal de forstå hvordan lokket åpnes, hvordan produktet monteres eller hvor stort det er i hånden? Svaret styrer hele skuddlisten.
Jeg ber deltakerne på kurset om å skrive setningen på et ark og la det ligge synlig ved bordet. Når du er i tvil på opptaksdagen, om et skudd skal være med eller ikke, er det arket som avgjør. Hvis skuddet ikke bidrar til setningen, hører det ikke hjemme i listen.
Det virker enkelt, men mange hopper over dette steget og begynner med å filme alt de kommer på. Resultatet blir mye materiale og lite sammenheng. En tydelig setning i starten sparer deg for den ryddejobben i etterkant.
Del bruken opp i små handlinger
Et demonstrasjonsopptak viser en bruk, og bruk består av handlinger etter hverandre. Gå gjennom produktet selv, sakte, og skriv ned hver handling som egen linje: ta det ut av esken, vri av hetten, fyll, lukk, sett fra deg. Hver linje er et mulig skudd.
Vær nøye med overgangene. Det er ofte mellom to handlinger at det oppstår hull, for eksempel når hendene må flyttes ut av bildet eller produktet må snus. Skriv ned hvor hendene kommer inn fra og hvor de går ut, slik at det blir samme retning i alle skudd.
Prøv gjerne gjennom hele sekvensen uten kamera først. Da oppdager du at et trinn tar lengre tid enn forventet, eller at noe krever to hender der du hadde planlagt én. Det er mye billigere å finne ut på papiret enn midt i et opptak.
- Én handling per linje
- Merk hvor hendene kommer inn og ut
- Prøv sekvensen uten kamera først
Velg rekkefølge etter opptak, ikke etter fortelling
Skuddlisten har to rekkefølger, og de er ikke alltid like. Fortellingen følger bruken: fra eske til ferdig resultat. Opptaksrekkefølgen følger oppsettet: alt som kan filmes med samme lys og kameraplassering tas samlet, uansett hvor det havner i den ferdige videoen.
Hvis tre skudd krever kameraet lavt fra siden og to krever det rett ovenfra, tar du de tre først og flytter kameraet én gang. Hver flytting betyr at lys og refleksjoner må sjekkes på nytt, så færre flyttinger gir jevnere bilder og mindre tid brukt.
Sett et nummer for fortellingen og en bokstav for oppsettet på hver linje. Da kan du sortere listen på to måter uten å skrive den om. Under klipping er det de fortellende numrene du følger, mens på opptaksdagen går du etter oppsettet.
Hva hver linje i listen bør inneholde
En skuddliste trenger ikke være pen, men den må være entydig. For hvert skudd skriver du hva som skjer, hvor kameraet står, hvor nær eller langt unna du filmer og omtrent hvor lenge skuddet skal vare. Det siste hjelper deg å se om videoen blir for lang allerede før du har filmet noe.
Legg til en kolonne for det som kan gå galt. På blanke produkter er det refleksjoner, på mørke flater er det støv, og på små produkter er det hendene som skygger for lyset. Når du har skrevet det ned, vet du hva du skal se etter i første testbilde.
Til slutt en kolonne for avkrysning. Å krysse av under opptak gir ro, og når du har mistanke om at noe mangler, ser du det med en gang. Skriv også ned filnavnet eller klokkeslettet på det beste opptaket, så du slipper å lete.
- Handling og kameraplassering
- Avstand og omtrentlig varighet
- Mulig risiko, for eksempel refleks eller skygge
- Avkrysning og notat om beste opptak
Ta med ekstra skudd som du kan klippe til
Planlegg alltid noen skudd som ikke er selve demonstrasjonen. Et nærbilde av en detalj, et totalbilde av produktet i ro og et skudd av hendene som forbereder seg gir deg noe å klippe til når et av hovedskuddene ikke holder. Uten dem står du ofte med et hull i fortellingen.
Film dessuten hver handling litt lenger enn du tror du trenger, både før og etter selve bevegelsen. Et par sekunder ekstra i begge ender gjør det mye enklere å lage overganger senere. Det koster lite på opptaksdagen og kan redde en klipp som ellers hadde blitt for brå.
Sett av tid til å gjenta de skuddene du er minst sikker på. I en realistisk plan er det rom for ett nytt forsøk på de vanskeligste handlingene, og det er bedre å bruke den tiden når oppsettet fortsatt står, enn å bygge det opp igjen en annen dag.
Gå gjennom listen en siste gang før du slår på lysene
Når listen er ferdig, legger du den bort en time og leser den med friske øyne. Spør deg selv om en person som aldri har sett produktet ville forstått bruken kun av disse skuddene i denne rekkefølgen. Hvis du må forklare noe muntlig, mangler det et skudd.
Se også på praktiske forhold. Er alt materiale på plass, er produktet rent, og er det reservedeler hvis noe skulle gå i stykker? Sjekk at batterier og minnekort er klare, og at bordet har plass til både produktet og det du trenger rundt.
I hostmånedene er dagslyset kort her i nord, så planlegg opptaket på et tidspunkt der du er uavhengig av vinduet. Det gjør lyset likt fra skudd til skudd, og det er akkurat det en godt planlagt liste forutsetter.
- Forstår en ny seer bruken kun av skuddene?
- Er materiale, reservedeler og minnekort klare?
- Er lyset uavhengig av dagslyset?
En god skuddliste er et kort, ryddig dokument som svarer på tre spørsmål: hva skal seeren forstå, hvilke handlinger viser det, og i hvilken rekkefølge er det enklest å filme dem. Når du har det på plass, blir opptaksdagen rolig og forutsigbar. På kurset øver vi på akkurat dette med eget produkt, og går gjennom listen sammen med deg før du filmer.