Hva skal videoen få seerne til å forstå?
Før du rører lys eller kamera, formuler én setning om hva seeren skal sitte igjen med. For en demonstrasjonsvideo er det sjelden mer enn én ting: hvordan produktet brukes, eller hva som skiller det fra lignende. Skriv setningen øverst på skuddlisten og la den avgjøre hva som får være med.
Jeg ser ofte at deltakere starter med å filme alt de kan, og så leter etter historien i etterkant. Det gir mye materiale og lite innhold. Når målet er klart, blir mange valg enkle: du vet om du trenger nærbilde av en knapp, eller om hånden som bruker produktet er viktigere enn selve produktet.
Tenk også på hvem videoen skal vises for og hvor. En kort film til en nettbutikk har andre krav enn en lengre gjennomgang til kunder som allerede har kjøpt produktet. Noter formatet, stående eller liggende, siden det påvirker hvordan du plasserer produktet i bildet.
Sjekk til slutt at målsetningen er noe du faktisk kan vise med bilder. Påstander om ytelse som ikke lar seg demonstrere eller dokumentere, hører ikke hjemme i en demonstrasjon.
- Én setning om hva seeren skal forstå
- Hvor videoen skal vises, og i hvilket format
- Hvilke deler av produktet som må vises i bruk
Gjør deg kjent med produktet først
Bruk produktet selv, flere ganger, før du planlegger opptakene. Du oppdager hvilke handlinger som tar tid, hvilke som er vanskelige å se, og hvor det er lett å gjøre feil. Det du synes er selvsagt etter fem forsøk, er ofte det seeren trenger å få vist sakte.
Les bruksanvisningen og ha den ved siden av deg under planleggingen. Bruk bare det som faktisk står der og det du selv har sett produktet gjøre. Har du fått opplysninger fra produsenten eller kunden, bør du få bekreftet dem skriftlig før de havner i tekst eller tale.
Noter også tilstanden til produktet: fingeravtrykk, støv, riper og emballasjerester. På blanke flater ser du dem først når lyset står, og da er det tungvint å rydde. Ha en myk klut og ekstra eksemplarer ved hånden hvis du kan få det.
- Bruk produktet selv minst tre ganger
- Hold bruksanvisningen tilgjengelig under opptaket
- Rengjør og kontroller overflaten før hvert opptak
Del opp i skudd og skriv skuddlisten
En skuddliste er en nummerert oversikt over hvert enkelt bilde du trenger: hva som vises, fra hvilken side, hvor lenge, og om det er stillbilde eller bevegelse. Skriv den enkelt, gjerne som tabell på papir. Et skudd bør vise én handling, ikke tre.
Legg inn et oversiktsbilde, noen nærbilder og de selve bruksøyeblikkene. Husk også de kjedelige bildene: produktet i ro, før og etter bruk, og et ekstra opptak du kan bruke som overgang. De gjør klippingen mye lettere.
Beregn tid per skudd ærlig. Et opptak som ser ut som ti sekunder på skjermen, kan kreve tjue minutter med justering av lys og refleksjoner. Det er bedre å ha færre skudd gjort ordentlig enn mange halvgode.
- Nummerer skuddene og noter vinkel og varighet
- Ta med oversikt, nærbilde og bruksøyeblikk
- Legg inn reservebilder til overganger
Rekkefølge som sparer deg for omrigging
Rekkefølgen du filmer i trenger ikke være den du viser i. Grupper skudd etter kameraplassering og lysoppsett, ikke etter historien. Alle opptak fra samme vinkel tas samlet, så slipper du å flytte stativet fem ganger og bygge lyset på nytt.
Start med de skuddene som krever mest presist lys, for eksempel blanke flater, mens du fortsatt er skarp og ingenting har flyttet seg. La opptak der produktet håndteres komme senere, siden hender og bruk gjør bordet rotete og gir flere fingeravtrykk.
Ta et testopptak av hvert nytt oppsett og se det på en større skjerm enn kameraets. Refleksjoner og kanter du ikke så i søkeren, er ofte tydelige der. Merk skuddlisten med hva som er ferdig, og hva som må tas om igjen.
- Grupper etter kameraposisjon og lys
- Ta blanke og følsomme skudd først
- Kontroller hvert oppsett på stor skjerm
Praktiske forberedelser på opptaksdagen
Rydd bordet og pakk ut alt du trenger før du begynner: bakgrunn, underlag, kort og flagg til refleksjoner, ekstra batterier og minnekort. Sjekk at du har nok lagringsplass, og sett kameraet til samme innstillinger for hele økten så fargene blir like.
Merk posisjonen til produktet og stativet med små tapebiter. Da kan du komme tilbake til samme oppsett etter en pause eller etter at du har tatt et skudd om igjen. Det er en enkel vane som sparer mye tid.
Avtal på forhånd hvem som skal godkjenne resultatet og når. Hvis du lager video for en annen bedrift, send et par stillbilder underveis, ikke bare ferdig film. Retting av misforståelser tidlig er langt billigere enn å gjøre opptak på nytt.
- Pakk og kontroller utstyr dagen før
- Merk posisjoner med tape
- Send stillbilder til godkjenning underveis
Spørsmål å stille deg selv før du setter i gang
Gå gjennom listen en siste gang og svar ærlig. Vet jeg hva videoen skal vise? Har jeg brukt produktet? Er hvert skudd skrevet ned, og er rekkefølgen satt opp for å spare omrigging? Hvis ett av svarene er nei, er det her du tjener mest på å bruke litt mer tid.
Vurder også om du har nok tid og lys til oppgaven. Det er bedre å dele opptaket over to økter enn å jage gjennom det siste halve timen. Trøtthet gir slurv med refleksjoner og kantlys, og det er vanskelig å fikse i etterarbeid.
Avslutningsvis: godta at første versjon av skuddlisten endres. Noe fungerer ikke på bordet, noe annet viser seg bedre enn tenkt. Planen er et utgangspunkt, og du skal gjerne krysse av, stryke og legge til underveis.
En god skuddliste gjør opptaksdagen rolig. Du vet hva som skal vises, hvilke vinkler som trengs og hvilken rekkefølge som gir færrest endringer på bordet. Bruk sjekklisten som en samtale med deg selv før du starter, og ta heller et ekstra kvarter på planlegging enn en time på ny opptak. Da blir også gjennomgangen av materialet etterpå enklere.