+47 77 61 24 80[email protected]Man–fre 09:00–16:00
glamzoid
← Blogg
Gjennomgang

Hva ser vi etter når vi går gjennom opptakene dine?

Det spørsmålet vi får oftest om gjennomgang av opptak: hva vurderes egentlig, og hvordan finner du ut hva som må tas om igjen? Her er svaret i praksis.

Joakim Nilsen

5 min lesetid

Hva ser vi etter når vi går gjennom opptakene dine?

Spørsmålet vi får oftest

Nesten alle som har filmet et produkt for første gang, stiller det samme spørsmålet etterpå: er dette godt nok, eller må jeg gjøre det om? Det er et rimelig spørsmål, og svaret er sjelden ja eller nei. De fleste opptak har noe som fungerer og noe som trekker ned, og jobben i gjennomgangen er å skille de to fra hverandre.

Når jeg sitter med et opptak sammen med en deltaker, begynner jeg ikke med detaljene. Jeg ser først hele klippet i vanlig fart, uten å stoppe, og spør meg selv hva jeg forstår av produktet etter ti sekunder. Hvis jeg ikke ser hva det er, hvordan det brukes eller hvor jeg skal se, ligger problemet som regel i oppsettet og ikke i kameraet.

Denne artikkelen svarer på spørsmålet slik vi svarer på det i kurset: med en fast rekkefølge, noen konkrete tegn å lete etter og en enkel måte å notere hva som bør tas om igjen.

Lyset først: skygger, kanter og blanke flater

Første punkt er lyset. Jeg stopper på et stillbilde midt i demonstrasjonen og ser på tre ting: ligger skyggene mykt og på samme side hele veien, er kanten på produktet tydelig mot bakgrunnen, og er det områder som er brent ut eller helt mørke. Små avvik her ser man sjelden mens man filmer, men de er åpenbare på en større skjerm.

Blanke flater er en egen sak. Et speilbilde av lampen, av jakken din eller av vinduet bak kameraet kan bli stående i bildet uten at du la merke til det. Jeg zoomer inn på de blankeste delene av produktet og ser etter lyse flekker som beveger seg når hånden din beveger seg. De er som regel enkle å fjerne med et hvitt kort eller et flagg.

Notér hver ting med tidspunkt i klippet og en kort setning om hva du så. Det er lettere å rette opp et konkret avvik enn en generell følelse av at lyset er litt flatt.

  • Skygger som skifter side mellom opptak
  • Utbrent høylys på lyse overflater
  • Speilinger som følger håndbevegelsene
  • Kanter som forsvinner mot bakgrunnen

Vinkel og høyde: viser kameraet det som betyr noe?

Neste steg er kameraplasseringen. Spørsmålet er enkelt: ser seeren det samme som en kunde ville sett om hun holdt produktet selv? Står kameraet for høyt, blir bordflaten dominerende. Står det for lavt, blir produktet stort og truende, og detaljene på toppen blir borte. Begge deler er vanlig i første forsøk.

Jeg sammenligner også avstand og objektiv gjennom hele opptaket. Hvis du har byttet brennvidde eller flyttet kameraet mellom skuddene, kan det se ut som to ulike produksjoner når de klippes sammen. Små produkter trenger ofte mer avstand og lengre objektiv enn man tror, nettopp for å unngå skjev perspektivvirkning.

Til slutt ser jeg på hendene. I en demonstrasjon er hendene en del av bildet, og de skal ikke dekke akkurat den delen av produktet som du vil vise fram. Sjekk om knappen, hengslet eller skjøten faktisk er synlig når den brukes.

Rekkefølge og rytme i demonstrasjonen

Etter lys og vinkel kommer selve fortellingen. Følger opptakene skuddlisten du lagde, eller har du filmet i den rekkefølgen som var enklest for deg? Det er ofte to forskjellige ting. Ser jeg at deltakeren har hoppet mellom produktets sider for å spare omstilling på bordet, merker man det igjen som hakk i klippet.

Jeg ser også etter dødtid i starten og slutten av hvert skudd. Fem sekunder med hånden på vei inn i bildet eller et produkt som står stille før noe skjer, kan klippes bort, men bare hvis det er nok materiale til å klippe i. Derfor anbefaler vi å holde opptaket gående litt før og etter selve handlingen.

Spør deg selv om hvert skudd svarer på et spørsmål en kunde kunne hatt. Hvis du ikke finner spørsmålet, trenger du kanskje ikke skuddet. Hvis du finner et spørsmål uten svar i materialet, mangler det et opptak.

Slik fører du listen over omtak

Til slutt samler vi funnene i en liste, og her er disiplin viktigere enn teknikk. Vi deler den i tre grupper: det som må tas om igjen, det som kan reddes i etterarbeid, og det som er bra nok. Den siste gruppen er viktig, for den hindrer deg i å filme alt på nytt bare fordi ett skudd var svakt.

Hvert punkt på listen får et skudd-nummer, en kort beskrivelse og en endring i oppsettet. Eksempel: skudd 4, speiling av lampe i lokket, flytt softboksen 20 centimeter til siden og sett et hvitt kort mot venstre. Da kan du bygge opp bordet på nytt med få justeringer, og du vet hva du skal se etter når du filmer på nytt.

Jeg anbefaler å vente en dag før du tar omtakene. Ferske øyne ser flere feil, og du slipper å rette på ting som egentlig var greie. Ta bilde av oppsettet når det fungerer, slik at du kan gjenskape det.

  • Må tas om: feil som ikke kan rettes etterpå
  • Kan reddes: små fargeavvik og beskjæring
  • Bra nok: skudd du lar stå uendret

Hva du kan ta med deg

Svaret på det vanligste spørsmålet er altså at du ser på lys, vinkel og rekkefølge, i den rekkefølgen, og at du noterer konkret hva som skal endres. Ingen gjennomgang gir en dom over hele opptaket. Den gir en kort liste du kan jobbe med, og som du kan bruke igjen neste gang du setter opp bordet.

I kurset gjør vi dette sammen med dine egne opptak, slik at du ser hvordan en instruktør leser et klipp. Etter noen runder gjør du det selv uten hjelp.

En god gjennomgang er rolig og systematisk. Du ser først hele klippet, deretter lys, vinkel og rekkefølge, og du ender med en liste som sier nøyaktig hva som skal gjøres om. Det sparer tid i neste opptaksrunde, og du lærer å se de samme feilene før du trykker på opptaksknappen. Det er det vi øver på i kurset, med dine egne opptak som utgangspunkt.

Ta kontakt

Per e-post: [email protected]